Fjellklang sin historie

I Knarrevik var det stor aktivitet på fabrikkene og det var det mange familier og barn som var bosatt i området. Disponent Monrad Waage og daværende skolestyrer Jens Lie mfl. tok initiativ til samarbeid og med velvilje fra de to bedriftene, samt innsamling av pengegaver ble det kjøpt inn instrumenter. 

Fjellklang sin første protokoll ble skrevet 10.desember 1953 og var underskrevet av de to fabrikkene. 

Under forutsetning av at instrumentene ble behandlet pent, stilte Sildoljefabrikken 2 instrument til en verdi av 1000kr (tenorhorn og althorn) til disposisjon. Norwegian Talc stilte med 3 instrumenter (baryton, tenorhorn og althorn) til en verdi av 2000 kr. 

I de historiske papirene fra den gangen lå det en bok der det i nabolaget også så ut til at det ble samlet inn penger til instrumenter. I boken har hver enkelt signert med navn og hvor mye penger som ble gitt av den enkelte til instrumenter. 

Et styre ble valgt og guttene som kom fra Knarrevik og Brattholmen ble korps pionerer og de første medlemmene i Musikklaget Fjellklang.

12.februar hadde Fjellklang sin første øvelse og korpset bestod dag av 12 gutter. Det er og vært å merke seg at i avtalen med fabrikkene stod det i prinsippene for korpset; Å skaffe interesserte og musikalske skolegutter musikkinstrumenter.  I utgangspunktet skulle korpset altså bare være for gutter, men heldigvis ble dette rettet til skolebarn. 

Etter hvert ble det flere instrumenter som ble gitt eller samlet inn til og flere gutter kom med. Det ble holdt en navnekonkurranse på hva korpset skulle hete. Sveinung Garlids forslag vant og 20 oktober 1954 fikk korpset navnet Fjellklang. 

Fjellklang’s første dirigent var Alfred Nielsen. Etter noen års drift, ble korpset uten dirigent og måtte innstille. 

På slutten av 1960 årene var da eneste aktivitet styremøtene, men på et foreldremøte ved Brattholmen 6.mars 1970 ble det heldigvis besluttet å gjenstarte korpset igjen.  

Instrumentene ble stilt til disposisjon fra Knarrevik vederlagsfritt og dette ble mottatt med takk. Interim styret ble valgt og Åshild Mehlum ledet dette. Laget startet på nytt med helt nye musikanter. Notekurs ble arrangert og hele 52 jenter og gutter meldte seg. 

Instruktør på kurset het Tillum og John Andersen. 

Ved årsmøte i 1970 fikk korpset nytt styre og ny dirigent Karsten Johnsen. Han ble senere avløst av John Andersen.  Begge disse la ned mye og veldig godt arbeid med musikantene. 

I 1972 hadde laget 16 musikanter og gjennom enda flere notekurs vokste korpset og i 1974 var det hele 50 musikanter.  I denne perioden meldte korpset seg inn som medlem av Norges Musikkorps forbund. Dirigent mellom 73/74 var Roe Skavenes. 

Medlemstallet har variert fra år til år, men frem mot 1980 tallet lå det rundt 50-60. I 1983 var medlemstallet over 70.  

I starten var korpset et brass korps. Når korpset ble et janitsjarkorps er usikkert, men det er grunn til å tro at dette skjedde da korset startet opp igjen på 70 tallet. 

På slutten av 80-tallet var besetningen så liten at en i november besluttet at korpset skulle legges om til brass band.  Heldigvis ble dette ikke realisert, og korpset er per i dag Sotra’s eneste janitsjarkorps.